| Makrokosmos | ||
Synlig og usynlig sitter Gud |
||
| i stjernehimlens stille stormspiral | ||
| og tenker tanker små som jorden: | ||
| Øyet hviler som et Stillehav | ||
| med undersjøiske vulkaner, | ||
| iris brun av fjell og ørkenland | ||
| grønnlig prikket som av skog, | ||
| og menneskene strømmer | ||
| ut og inn av Din pupill | ||
| og spør om Du er til. | ||
|